De siste årene har det vært en betydelig økning i spenninger knyttet til Taiwan, og dette har økt sjansen for en potensiell konflikt mellom USA og Kina. En slik konflikt kan utløse en global økonomisk krise og åpne for muligheten for atomeskalering. Gjennom flere tiår har det eksistert en politisk forståelse som nå er truet av konkurransen mellom Kina og USA, en stadig mer selvsikker kinesisk nasjon og fremveksten av en taiwansk identitet som ser seg selv som distinkt fra fastlandet.
Historien kort fortalt
Taiwan, offisielt kjent som Republikken Kina, er en øy som ligger utenfor det kinesiske fastlandet, atskilt av Taiwanstredet. Siden 1949 har Taiwan operert med full uavhengighet fra fastlands-Kina, også kjent som Folkerepublikken Kina. I dag insisterer Kina på at Taiwan er en avviklet provins som må "gjenforenes" med fastlandet. Taiwan, med sin egen demokratisk valgte regjering og en befolkning på rundt 23 millioner innbyggere, har politiske ledere ulike synspunkter angående øyas status og forholdet til fastlandet.
Historiske dokumenter indikerer at øya kom under kinesisk kontroll på 1600-tallet, da Qing-dynastiet begynte å administrere den. Etter Kinas nederlag i den første kinesisk-japanske krigen i 1895, havnet øya under japansk kontroll. Etter Japans nederlag i andre verdenskrig, ble kontrollen over øya gjenopprettet av Kina i 1945. På dette tidspunktet raste den kinesiske borgerkrigen mellom de nasjonalistiske myndighetene, ledet av Chiang Kai-shek, og kommunistpartiet, under ledelse av Mao Zedong. I 1949 seiret kommunistene og tok kontrollen over fastlands-Kina. Chiang Kai-shek og de gjenlevende i nasjonalistene flyktet deretter til Taiwan og styrte øya i flere tiår.
Beijing hevder i dag at Taiwan er bundet av en avtale kjent som "1992 Konsensus", som ble oppnådd mellom representanter fra det kinesiske kommunistpartiet og partiet Kuomintang, som styrte på Taiwan. Imidlertid er det uenighet mellom de to partene om innholdet i denne konsensusen, og den var aldri ment å håndtere øyas juridiske status. Taiwans grunnlov, som ble forfattet av Kuomintang, anerkjenner Kina, Mongolia, Tibet, Taiwan og Sør-Kinahavet som en del av Republikken Kina. Grunnloven støtter ikke en uavhengig taiwansk stat, men har fremmet tettere forbindelser med Beijing, som var med på å føre til politisk nederlag for partiet.
Det styrende partiet på Taiwan, Demokratisk framskrittsparti, har imidlertid en betydelig mer kritisk tilnærming til nærmere forbindelser med Beijing. President Tsai har understreket at partiet vil verne om Taiwans suverenitet og håndtere forholdet til Beijing i tråd med Taiwans grunnlov. På sin side har Kina kuttet all offisiell kontakt med Taiwan etter partiet tok makten og Tsai Ing-wen ble president.
Stormaktrivalisering mellom USA og Kina om Taiwan
Spenningene over stredet har økt siden 2016 da Taiwan fikk sin nåværende president, Tsai Ing-wen. Tsai har tatt en annen tilnærming enn hennes forgjenger, Ma Ying-jeou, som forsøkte å styrke båndene med Folkerepublikken Kina. Beijing har også trappet opp sine aggressive handlinger mot Taiwan, blant annet ved å fly jagerfly nær øya. Eksperter peker på muligheten for at en eventuell invasjon av Taiwan kunne involvere USA i konflikten. Historisk sett har USA hatt en bevisst vag politikk når det gjelder spørsmålet om hvorvidt de ville forsvare Taiwan i en slik situasjon.
Diplomatisk sett holder Washington fast ved prinsippet om "Ett-Kina" og anerkjenner kun den kinesiske staten i Beijing, uten å ha etablert formelle diplomatiske bånd med Taiwan. Likevel har denne strategien muligens endret seg, spesielt etter at USAs president Joe Biden uttalte i 2022 at USA ville forsvare Taiwan militært i tilfelle en kinesisk invasjon. Forholdet mellom Kina og Taiwan ble ytterligere forverret da Speaker i Representantenes Hus, Nancy Pelosi, besøkte øya i 2022. Som svar på besøket gjennomførte Beijing flere militærøvelser, inkludert avfyring av ballistiske missiler inn i Taiwans territorielle farvann. I 2023 møtte president Tsai Speaker Kevin McCarthy i California under hennes besøk til USA. Dette møtet markerte den høyest rangerte amerikanske tjenestepersonen på tretti år som hadde møtt en taiwansk president på amerikansk jord. Tilsvarende som med Pelosis besøk, utløste dette en sterk reaksjon fra Kina.
Både under President Trumps og President Bidens administrasjoner har USA styrket sitt forhold til Taiwan. Dette inkluderer salg av våpen til Taiwans militær og betydelige investeringer i oppbyggingen av en ny de facto-ambassade i Taipei. I takt med eskaleringen av stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA, er spørsmålet om Taiwans fremtid blitt stadig mer sentralt. Washington uttrykker bekymring for en økende spenning i regionen, spesielt med tanke på Kinas økende militære kapasiteter og økende selvtillit. På sin side har Kina ikke utelukket muligheten for å bruke makt for å oppnå "gjenforening" med Taiwan, mens USA heller ikke har utelukket muligheten for å forsvare Taiwan i tilfelle et kinesisk angrep.
Kina er bekymret for det de oppfatter som amerikanske forsøk på permanent å separere Taiwan fra fastlandet. Som en respons på dette har Kina kraftig intensivert sine militære operasjoner og øvelser i luft- og sjøområdene rundt øya, og dette utøver betydelig press på Taiwans allerede begrensede militære ressurser. Taiwan har mest sannsynlig ikke tilstrekkelige militære kapabiliteter til å forsvare seg mot en kinesisk invasjon uten støtte fra eksterne aktører. Selv etter et rekordhøyt militærbudsjett i 2023, er det estimert at Kina bruker omtrent tolv ganger mer penger på militæret enn Taiwan.
Kan det ende i krig?
Militæranalytikere har delte synspunkter angående sannsynligheten og tidspunktet for en mulig kinesisk invasjon av Taiwan. Noen eksperter har advart om at Kina potensielt kan igangsette en invasjon i løpet av dette tiåret, mens andre argumenterer for at det kan ta lengre tid. Enkelte peker på året 2049 som en mulig tidshorisont, siden Kinas president, Xi Jinping, har understreket at gjenforeningen med Taiwan er avgjørende for å oppnå den "kinesiske drømmen" - en tilbakevending til stormaktstatus innen 2049.
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har igjen satt denne debatten i sentrum, og noen analytikere mener at dette har oppmuntret Beijing til å vurdere en invasjon av Taiwan, mens andre tror at det har gjort dem mer forsiktige. De fleste eksperter er likevel enige om at på kort sikt er risikoen for en konflikt mellom Kina og Taiwan svært lav, da muligheten for en mislykket operasjon er til stede, og mulighetene for store økonomiske kostnader er svært sannsynlige.
Bibliografi
Lindsay Maizland, April 18 2023, "Why China-Taiwan Relations Are So Tense", https://www.cfr.org/backgrounder/china-taiwan-relations-tension-us-policy-biden#chapter-title-0-6
International Crisis Group, 27 October 2023, "Preventing War in the Taiwan Strait", https://www.crisisgroup.org/asia/north-east-asia/taiwan-strait-china/333-preventing-war-taiwan-strait
David Brown, 6 April 2023, "China and Taiwan: A really simple guide", https://www.bbc.com/news/world-asia-china-59900139
Commentaires