I 2015 vedtok FNs generalforsamling 17 mål for bærekraftig utvikling. Denne planen skulle fungere som en felles global arbeidsplan for land, næringsliv og sivilsamfunn med sikte på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Nå som vi har gått inn i 2024, og det gjenstår 6 år til målene skal være nådd, er det lurt å ta en titt på hvordan verden ligger an i prosessen.
De siste årene har vært preget av dramatiske endringer. I en tid der verden er fanget mellom håpet om en bærekraftig fremtid og frykten for konsekvensene av å mislykkes, er FNs bærekraftsmål en oppfordring til handling. Disse målene, som ble opprettet som en global dugnad for å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimakrisen innen 2030, har vært en viktig retningslinje siden 2015. I begynnelsen var det optimisme og små skritt i riktig retning, men i dag, over halvveis til fristen, står verden overfor globale kriser som truer med å undergrave løftene i disse målene.
Vi er over midtveis til 2030, og verden har gjennomgått svært mye endring siden 2015. Perioden 2015-2019 overså små fremskritt i riktig retning, men dette var allerede langt fra nok til å nå målene. Pandemi, krig og andre samtidige kriser har stått på dagsordenen siden 2020, noe som har ført til at fremgangen har stagnert globalt.
FNs rapport om bærekraftsmålene i 2022 tegnet et bekymringsfullt bilde av framgangen, men rapporten i 2023 kom med en enda mer alvorlig advarsel: at løftene som er nedfelt i bærekraftsmålene er i fare. 2023 markerte halvveis til fristen og det haster med få fart på utviklingen. Rapporten legger vekt på det økende økonomiske gapet mellom industriland og utviklingsland, og de ujevne konsekvensene av klimakrisen.
Rapporten advarer at med den nåværende framdriften vil ingen av målene bli møtt innen tidsfristen, og færre enn 20% av målene er på riktig spor. Noen av indikatorene som har hatt størst tilbakegang er subjektiv velvære, tilgang til vaksinasjon, fattigdom og arbeidsledighet. Målene knyttet til sult, bærekraftig kosthold og helse ligger spesielt langt bak skjema, i tillegg til biologisk mangfold på land og i hav, luft- og plastforurensing og sterke institusjoner samt fredelige samfunn.
Selv om nedgangen i fremdriften av bærekraftsmålene treffer alle land, rammes fattige land spesielt hardt av konsekvensene, hovedsakelig på grunn av manglende representasjon på den globale arenaen. Antall mennesker i ekstrem fattigdom økte for første gang på en generasjon, og ligger an til å nå 575 millioner innen 2030.
Rapporten fremhever at myndighetenes innsats og engasjement for bærekraftsmålene er for lave, og at ingen land er i nærheten av å oppnå en perfekt score. Det er store variasjoner mellom landene, og interessant nok viser mange utviklingsland, deriblant Benin, Ghana, Indonesia, Nigeria og Senegal, et bemerkelsesverdig engasjement for bærekraftsmålene. Blant G20-landene varierte gjennomsnittsresultatene fra over 75 prosent i Indonesia til under 40 prosent i Russland og USA.
Utslippene fra klimagasser fortsetter å øke og det er forventet at globale temperaturer vil nå det kritiske vippepunktet på 1,5°C over førindustriell tid om litt over ti år. Ekstremvær og stigende havnivå blir mer og mer vanlig, og sårbare lokalsamfunn rammes uforholdsmessig hardt til tross for at de har bidratt minst til klimaendringene.
Konsekvensene av COVID-19, klimaendringer og pågående væpnede konflikter påvirker alle 17 bærekraftsmålene. Til tross for fremgang på noen områder, blant annet når det gjelder barnedødelighet, tilgang til elektrisitet og bekjempelse av visse sykdommer, er verden langt fra å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Ressurser
Comments