Opprinnelsen til Hamas kort fortalt
Hamas er en militant islamistisk bevegelse og utgjør et av de to største politiske partiene i de palestinske områdene. Gruppen styrer over mer enn to millioner palestinere på Gazastripen, men er hovedsakelig kjent for sin væpnede motstand mot Israel. I oktober 2023 gjennomførte Hamas et massivt overraskelsesangrep mot sør-Israel, hvor over 1400 mennesker ble drept, og mer enn 200 mennesker ble tatt som gisler inn til Gazastripen. Kort tid etter erklærte Israel krig mot Hamas og signaliserte at militæret planlegger en langvarig kampanje for å utslette organisasjonen fullstendig.
Hamas er et akronym for Harakat al-Muqawama al-Islamiya (Den islamske motstandsbevegelsen). Organisasjonen ble grunnlagt av den palestinske imamen Ahmed Yassin i 1987. Fra slutten av 60-tallet engasjerte Yassin seg i veldedighetsarbeid på Vestbredden og i Gaza, områder som ble okkupert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967. Etter utbruddet av den første intifadaen i 1987, som var et palestinsk opprør mot den israelske okkupasjonen av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, ble Hamas etablert av Yassin i Gaza som den palestinsk-politiske grenen til det muslimske brorskapet. I 1988 publiserte Hamas sitt charter, som oppfordret til utslettelsen av Israel og etablering av et islamsk samfunn i det historiske Palestina. I 1997 ble Hamas stemplet som utenlandsk terrororganisasjon av USA. Den militære fløyen - Izz ad-Din al Qassam-brigadene - står bak rakettangrep, selvmordsangrep og angrep over landegrensene mot Israel.
Ved parlamentsvalget i 2006 oppnådde Hamas flertall og ledet kortvarig de palestinske selvstyremyndighetene både på Vestbredden og i Gaza. Året etter valget eskalerte spenningene mellom Hamas og Fatah, det andre store partiet i de palestinske områdene. I 2007 avsatte president Mahmoud Abbas (Fatah) statsminister Ismail Haniyeh (Hamas), noe som førte til at Hamas med makt overtok kontrollen over sikkerheten på Gazastripen. Disse handlingene førte til oppløsningen av den palestinske selvstyremyndighetens samlingsregjering og de facto delte de palestinske områdene seg, med Hamas som styrte Gaza og Fatah som styrte Vestbredden.
Hva er relasjonene mellom Hamas og Iran?
Den turbulente perioden i etterkant av valget i 2006 førte til at Hamas sine bånd til Iran ble knyttet tettere. Statsminister Haniyeh besøkte Teheran, der han møtte den øverste lederen Ayatollah Khomeini og president Mahmoud Ahmadinejad. Under dette møtet forpliktet Iran seg angivelig til å gi Hamas 250 millioner dollar i støtte. Under Gaza-krigen i 2008 økte Iran støtten til Hamas, inkludert leveranser av våpen. Da den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, skapte det en splittelse mellom Teheran og Hamas, da de støttet forskjellige parter. Dette førte til at Irans støtte til Hamas ble avbrutt. Det var ikke før i 2017 at Iran gjenopptok støtten til Hamas, etter at Hamas' nestkommanderende, Saleh al Arouri, møtte høytstående iranske tjenestemenn i Teheran.
Iran har lenge vært den fremste støttespilleren og våpenleverandøren til Hamas. Mens israelske og amerikanske tjenestemenn har antydet manglende bevis for iransk deltakelse i Hamas' angrep mot Israel den 7. oktober, publiserte The Wall Street Journal likevel en artikkel kort tid etter angrepet. Artikkelen henviste til bevis som indikerte at medlemmer av Irans Revolusjonsgarde og andre tjenestemenn hadde deltatt i møter med representanter fra Hamas, Hizbollah og andre Iran-støttede militser. Disse møtene handlet om å styrke samarbeidet mellom disse gruppene. Avisen rapporterte også at Iran var involvert i planleggingen av angrepet og ga grønt lys for det. Det har derfor vært motstridende rapporter om Irans involvering i angrepet.
Forholdet mellom Hamas og Iran er komplekst, delvis på grunn av religiøse forskjeller, da Hamas er en sunnimuslimsk gruppe mens Iran støtter som regel sjiamuslimske grupper. Det har vært tidligere brudd i kontakten mellom Hamas og Iran, spesielt på grunn av Irans støtte til Assad-regimet under den syriske borgerkrigen i 2011. Selv om Iran gir økonomisk støtte, trening, og våpen til Hamas, har ikke Iran direkte kontroll over Hamas' handlinger, og gruppen koordinerer ikke nødvendigvis sine planer med Iran. Så selv om forholdet er løst, har Hamas likevel nytt godt av iransk finansiering og opplæring.
Det ut til at Iran kan dra betydelig nytte av konflikten mellom Israel og Hamas. Israels motangrep på Gaza har kastet en skygge over den pågående normaliseringsprosessen mellom Israel og de arabiske landene. Angrepet førte til en midlertidig stans i den pågående normaliseringsprosessen mellom Israel og Saudi-Arabia, som tidligere hadde gjort betydelige fremskritt. Angrepet den 7. oktober har også undergravet bildet av Israel som et usårbart land i Midtøsten som ingen har midler eller mulighet til å røre. Angrepet har ødelagt for israelernes følelse av sikkerhet og demonstrert samhandlingen mellom Iran-støttede aktører i regionen.
Lite sannsynlig for direkte militær involvering
Til tross for at toppledelsen i Teheran har benektet direkte involvering, har de gratulert Hamas for angrepet og bekreftet støtte til organisasjonen "inntil frigjøringen av Palestina og Jerusalem". Det er imidlertid lite sannsynlig at Teheran ønsker direkte militær konfrontasjon med Israel eller USA dersom Washington bestemmer seg for å bli involvert. Dette ville være altfor risikofylt for Iran, som allerede sliter med egen intern stabilitet. En mer sannsynlig strategi er at Iran øker støtten til sine regionale partnere, som Hizbollah, og presser dem til å handle mot Israel. Iran kan være nølende med å utsette Hizbollah, som regnes som landets fremste arabiske proxy, for unødvendig risiko. Dette skyldes Irans langsiktige anti-Israel agenda, som tar sikte på å svekke Israel diplomatisk, militært og psykologisk i de kommende tiårene, og dette ville bli utfordrende med et svekket Hizbollah.
Israel og Iran har i lang tid vært involvert i en omfattende kald krig mot hverandre. Men en gjennomgang av både de skjulte og åpne operasjonene som Israel har gjennomført mot Iran de siste årene, avslører en ubalansert konfliktsituasjon der Israel har vært mer aktiv enn Iran. Israel har gjennomført omfattende cyberangrep mot iransk infrastruktur, som det massive Stuxnet-angrepet rettet mot Irans kjernefysiske anlegg Natanz. I tillegg har Israel utført målrettede drap på iranske militære ledere og atomforskere. På sin side har Iran arbeidet for å deeskalere forholdet til USA. Dette ble nylig illustrert gjennom en fangeutveksling der flere amerikanske statsborgere, som tidligere satt fengslet i Iran, ble frigitt i bytte mot løslatelse av iranske fanger og tilgang til 6 milliarder dollar for humanitære formål. Regionale aktører som Saudi Arabia og De forente arabiske emirater har også gjort fremskritt for å dempe spenningen med Iran. Om Iran tar en mer aktiv del i konflikten kan det ødelegge for disse framskrittene.
Ukontrollerbar situasjon
Hverken Iran eller noen andre aktører kan kontrollere krisen i Israel og Palestina, og situasjonen kan fort spinne ut av kontroll hvor flere parter blir involvert. Selv om Hizbollah og Israel gjør det de kan for å unngå direkte krig, kan det dukke oppe situasjoner som trekker gruppen inn i konflikten selv om Iran ikke ønsker at dette skjer. I et slikt utfall kan Teheran bli trukket inn i konflikten, noe som ville fått katastrofale følger for Iran og gjøre konflikten regional. Det er også lite sannsynlig at Iran blir med militært i konflikten fordi de ønsker tilgang til pengene som USA og Qatar har begrenset i påvente av en etterforskning av Irans’ rolle i angrepet på Israel.
I et langsiktig perspektiv ønsker Iran å beholde Hamas ved makten i Gaza som en del av strategi for å omringe Israel. Men om Iran måtte velge, ville de akseptert et utfall hvor Israel eliminerer Hamas hvis det betyr at Hizbollah står igjen uskadd. Iran trenger å beholde Hizbollah ved makten som et avskrekkingsmiddel i Libanon mot Israel og USA på lang sikt. Men hvis ikke Hizbollah kan motstå fristelsen og åpner en ny front mot Israel vil det risikere en massiv motreaksjon, noe som vil ha store konsekvenser for Teheran. Og om Israel lykkes med å eliminere Hamas’ ledelse og knuser den militære grenen av organisasjonen, vil Iran ha mistet en viktig alliert i regionen.
Bibliografi
Giorgio Cafiero. (2023, October 26). Iran’s stakes in the Hamas-Israel conflict. Carnegie Endowment for International Peace. https://carnegieendowment.org/sada/90847
Shaul Bakhash. (2023, October 19). Is Iran the real winner of the Hamas-Israel war? Wilson Center. https://www.wilsoncenter.org/article/iran-real-winner-hamas-israel-war
Alex Vatanka. (2023, October 19). Iran’s calculations in the Israel-Hamas war. Middle East Institute. https://www.mei.edu/publications/irans-calculations-israel-hamas-war
Ellen Ioanes. (2023, October 14). How does Iran fit into the war between Israel and Hamas? Vox. https://www.vox.com/world-politics/2023/10/14/23917078/israel-hamas-war-gaza-iran-hezbollah-khamenei-lebanon
Kali Robinson. (2023, October 31). What is Hamas? Council on Foreign Relations. https://www.cfr.org/backgrounder/what-hamas
Banafsheh Keynoush. (2023, November 6). Iran and Hamas beyond the borders of the Middle East. Middle East Institute. https://www.mei.edu/publications/iran-and-hamas-beyond-borders-middle-east
Daniel Levin. (2023, October 11). History of Iran, Hamas & Islamic jihad ties. The Iran Primer. https://iranprimer.usip.org/blog/2018/jul/09/iran-hamas-and-palestinian-islamic-jihad
Comments