COP28: Hvordan har det gått?

Varmerekord og eskalerende ekstremvær

2023 har vært et veldig varmt år. Omtrent en tredjedel av året har gjennomsnittstemperaturen vært over 1,5°C høyere enn førindustrielt nivå, og det ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ved signeringen av Parisavtalen i 2015 forpliktet nesten alle verdens land seg til å begrense den globale oppvarmingen i dette århundret til godt under 2 °C, og strebe etter å holde den under 1,5 °C. For tiden ligger oppvarmingen på omtrent 1,1 °C over nivåene fra slutten av 1800-tallet[1]. Denne økningen har hatt betydelige konsekvenser for klimaet, med økende hyppighet og intensitet av ekstremvær. Dette inkluderer hyppigere og mer intense hetebølger, kraftigere regnvær og økt fare for flom. Vi observerer også en akselerert smelting av isbreer og innlandsis, noe som bidrar til betydelig reduksjon i havisen i Arktis, stigende havnivåer og økt oppvarming av havet[2].

El Niño, et naturlig klimatisk fenomen som har en tendens til å heve de globale temperaturene, utgjør en av årsakene til den økende temperaturen vi ser i 2023. Hvis vi sammenligner dette året med 2016 når El Niño sist påvirket klimaet, var det omtrent 75 dager hvor temperaturen overskredet 1,5 °C grensen. Innen 2. oktober hadde året allerede registrert 86 slike dager, og dermed har det komfortabelt slått rekorden fra 2016 lenge før året er omme. Havtemperaturene på jorden har også vært uvanlig høye i løpet av året, noe som har resultert i ytterligere frigjøring av varme i atmosfæren[1].

COP28 i Dubai

Nylig ble verdens største klimamøte, COP28, avsluttet i Dubai. Årets arrangement samlet imponerende 84 000 deltakere og markerte det største COP-møtet hittil. Den inngåtte avtalen hadde som mål å sikre finansiell støtte til de landene som er hardest rammet av klimaendringer, samtidig som den forpliktet seg til å "avvike fra bruk av fossilt brensel i energisystemet". Til tross for betydningsfulle fremskritt klarte ikke COP28 å implementere de avgjørende tiltakene som forskere mener er nødvendige for å effektivt bremse klimaendringene. På mange måter kan COP28 betraktes som et beskjedent suksess, da til tross for utfordrende begynnelser og komplekse geopolitiske realiteter, oppnådde alle 195 deltakende land enighet og vedtok beslutningen. Likevel forblir det usikkert hvorvidt landene vil vise vilje til å følge opp forpliktelsene i fremtiden[3].

Under COP28 ble det inngått en milepælsavtale om å støtte land som er spesielt sårbare for klimaendringer gjennom et fond som i første omgang skal forvaltes av Verdensbanken. Industriland lovet å bidra til dette tap- og skadefondet, som i første omgang har fått rundt 700 millioner dollar. Likevel må det gjøres mye mer for å fylle opp dette fondet, da et estimat anslår at tap og skader i utviklingsland utgjør omtrent 400 milliarder per år [3].

Parisavtalen fra 2015 pålegger hvert enkelt land å redusere sine utslipp gjennom "nasjonalt fastsatte bidrag", der de mest velstående nasjonene skal lede an i innsatsen for utslippskutt. Avtalen oppfordrer alle land til å utarbeide en rapport om gjennomføringen av tiltak, en såkalt global kartlegging (global stockage). COP28 markerte den første gangen man tok en vurdering av den globale fremdriften i arbeidet med å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader Celsius. Den endelige teksten gjennomgikk noen forbedringer, spesielt med tanke på formuleringer om utslipp og fossilt brensel. Det er nå tydeligere at utslippsreduksjoner skal være i samsvar med målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader Celsius og oppnå netto null utslipp innen 2050. Alle landene oppfordres i større grad til å iverksette en rekke tiltak for å redusere utslipp, og å akselerere og vesentlig redusere andre utslipp enn CO2-utslipp globalt, spesielt metanutslipp innen 2030[4].

Utfasing av fossilt brensel

Det siste og potensielt mest betydningsfulle vedtaket var at samtlige 195 land forpliktet seg til å gå bort fra fossilt brensel, og at dette skal skje på en rettferdig, velordnet og rimelig måte og det legges vekt på å akselerere disse tiltakene i løpet av dette tiåret for å oppnå netto null utslipp innen 2050. Dette representerer den første internasjonale avtalen som tydelig oppfordrer til en fullstendig overgang fra fossilt brensel. Dette er spesielt betydningsfullt ettersom forhandlingsprosessen krever enighet fra alle 195 landene, og dermed har hvert enkelt land potensial til å blokkere konsensus og hindre fremgang når som helst[4].

Til tross for dette krever ikke avtalen en umiddelbar utfasing av fossilt brensel. Den bruker heller et mykere språk om behovet for å gå bort fra fossilt brensel. I vedtaket blir det heller ikke definert hva som menes med at nedfasingen skal skje på en «rettferdig, velordnet og rimelig måte», og det er uklart hvordan hvert enkelt land vil tolke disse formuleringene og gjennomføre sine forpliktelser. Avtalen pålegger ingen land å umiddelbart iverksette tiltak, og det er heller ikke fastsatt noen konkret tidsramme. Det er også en realitet at petrostatsland som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Irak, motarbeider avkarboniseringsarbeidet. Disse landene har begynt å se et voksende interessefellesskap med raskt voksende nasjoner som India og Kina. Petrostats frykter de økonomiske, politiske og geopolitiske konsekvensene av en hurtig overgang til en karbonfri verden[4].

En vanskelig framtid

COP er langt fra å være en mirakelkur for å løse klimautfordringene, og det er viktig å være realistisk med hensyn til omfanget av klimaproblemet og de betydelige utfordringene med å oppnå enighet blant alle deltakende parter. Møtene fører ofte til trinnvise steg i riktig retning, og man må se på det langsiktige perspektivet når man vurderer møtene. Dessverre er drastiske tiltak nødvendige for å unngå en klimakatastrofe, da vi langt fra nærmer oss målet som ble satt i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius. Nå, etter at COP28 er avsluttet, gjenstår det krevende arbeidet med å sikre at hvert enkelt land følger opp sine forpliktelser.

Bibliografi

[1] Matt McGrath, Mark Poynting, Becky Dale & Jana Tauschinski, World breaches key 1.5C warming mark for record number of days. (2023, October 6). BBC News. https://www.bbc.com/news/science-environment-66857354

[2] What Is Climate change? a Really Simple Guide. (2021, October 13). BBC News. https://www.bbc.com/news/science-environment-24021772

[3] Carlin, D. (2023, December 18). Your quick guide to the outcomes of COP28. Forbes. https://www.forbes.com/sites/davidcarlin/2023/12/13/your-quick-guide-to-the-outcomes-of-cop-28/

[4] Nevitt, M. (2023, December 18). Assessing COP 28: The new global climate deal in Dubai. Just Security. https://www.justsecurity.org/90710/assessing-cop-28-the-new-global-climate-deal-in-dubai/